St. Sunniva kirke

      
      Parkveien 25, 6413 Molde





En liten åndelig veiledning for Barmhjertighetens år Det skjer . . .       

Barmhjertighetens år tar om igjen en gammel tradisjon (pave Bonifatius III har utropt det første Jubileumsår i 1300) som sier at århundret skal være et år for universell tilgivelse, en tradisjon med røtter i Det gamle testamentet (3 Mosebok). Den 22. februar 1300 ble det bestemt at alle troende som det året (og de kommende århundre) skulle besøke apostlenes Peter og Paulus graver, ville motta fullstendig avlat, det store forlatelse. Etter hvert ble Jubileumsår feiret hver 50. eller 25. år, for å kunne gi hver generasjon mulighet til å motta nådegavene fra et slikt år. I tillegg har det vært feiret flere ekstraordinær Jubileumsår (for eks. i 1933 – 19. århundre fra Jesu død, i 1983 ble det feiret 1950 år fra Jesu død og oppstandelse). Slik er det også det Jubileumsår som pave Frans har utropt, Barmhjertighetens år: 8 desember 2015 – 20 november 2016.

Betingelsene for å kunne motta det store forlatelse har også utviklet i løpet av historien. De første betingelsene (pave Bonifatius i 1300) var å besøke kirkene og gravene til apostlene Peter og Paulus, eller en av basilikaene viet til den erkeengelen Mikael, eller annet sanktuariet (Santiago, Assisi, Loreto). Faktisk, den hellige Frans av Assisi, hundre år før det første Jubileumsår, gjorde en pilegrimsreise i Roma, ved apostlenes graver, og bad pave Honorius III om en fullstendig avlat for sjelenes frelse.

Etter Det tridentinske konsil, ble det bestemt at de jubileums år skulle ha en mer åndelig og botferdighets preg, ved å fjerne etter hvert de materielle og mondene aspektene (for eks. betaling for avlat). Det var også mulig å gjøre pilegrimsreiser til nasjonale sanktuarier som fikk pavelige privilegier.

I Den katolske kirkes katekisme, nr. 1478 står det: Avlat oppnås gjennom Kirken som i kraft av den makt til å løse og binde som er blitt den overgitt av Kristus Jesus, griper inn til beste for en kristen og åpner for ham Kristi og de helliges fortjenesters skattkammer, slik at han kan få ettergitt fra all miskunns Far den timelige straff han har utestående for sine synders skyld. På denne måten vil ikke Kirken bare komme vedkommende kristne til hjelp, den vil også mane ham til fromme gjerninger, botsøvelser og nestekjærlighet.

Les mer . . .

Søndag 5. juni
10. SØNDAG i alm.kirkeår
   kl. 11.00 Høymesse
   kl. 14.00 Messe på polsk

Lørdag 11. juni
Åndalsnes Kulturhuset
   kl. 12.00 Messe

Søndag 12. juni
11. SØNDAG i alm.kirkeår

   kl. 11.00 Høymesse
   kl. 14.00 Messe på polsk
   kl. 14.00 Messe på Aukra
        i Aukra kyrkje
   kl. 17.00 Messe på engelsk

Søndag 19. juni
12. SØNDAG i alm.kirkeår

   kl. 11.00 Høymesse
   kl. 14.00 Messe på polsk
   kl. 17.00 Messe på engelsk

Fredag 24. juni
Johannes Døperens fødsel
   kl. 18.00 Høymesse

Søndag 26. juni
13. SØNDAG i alm.kirkeår
   kl. 11.00 Høymesse
   kl. 14.00 Messe på polsk



Kommunion for syke


 
      Kristus er oppstanden, la oss åpne oss til håpet!

Kristus er oppstandenDet er mye behov for håp i dag! De kristne er kalt til å bringe Påskens budskap, det vil si å vekke opp og gjenopplive håpet i de hjerter som er tynget av tristhet og har det vanskelig med å finne livets lys.
Evangeliet etter Lukas forteller oss om apostelen Peter, som ikke lar seg nedslått av anger, frykt og løst snakk, som ikke gir etter for tristhet og mørke, nei, han reiser seg og løper til graven og kommer derfra full av undring. Og kvinnene som kom til graven for å gjøre en legemlig barmhjertighetsgjerning (med krydderoljer til å salve Jesu legeme), ble forskrekket av englenes ord: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Slik Peter og kvinnene, kan ikke menneskene finne livet i dag hvis de blir triste og uten håp.
La oss alle åpne våre graver for Herren, slik at Jesus kan komme og gi liv. For det er Han som virkelig ønsker å komme og ta oss i hånden, for å trekke oss ut av angsten. Og den første stein som skulle veltes bort er den mangelen på håpet som stenger oss inn i oss selv. La oss påkalle Herren, slik at Han befrir oss fra den forferdelige felle av å være kristne uten håp, det vil si kristne som lever som om Herren ikke var oppstanden og vårt livs sentrum skulle være våre problemer.
Håpet er hverken en enkel optimisme eller en psykologisk holdning. Det kristne håpet er virkelig en Guds gave, som ikke skuffer fordi Den hellige Ånd ble gitt inn i våre hjerter. Og Trøsteren eliminerer ikke det onde med en tryllestav, men gir den sanne livsstyrke, som er ikke fravær av problemer, men vissheten om å være elsket og alltid tilgitt av Kristus.

Fra pave Frans budskap for hele Kirken, Påskeviglien.

Kristus er oppstanden! Aleluja!
God Påske