St. Sunniva kirke

      
      Parkveien 25, 6413 Molde





En liten åndelig veiledning for Barmhjertighetens år Det skjer . . .       

Barmhjertighetens år tar om igjen en gammel tradisjon (pave Bonifatius III har utropt det første Jubileumsår i 1300) som sier at århundret skal være et år for universell tilgivelse, en tradisjon med røtter i Det gamle testamentet (3 Mosebok). Den 22. februar 1300 ble det bestemt at alle troende som det året (og de kommende århundre) skulle besøke apostlenes Peter og Paulus graver, ville motta fullstendig avlat, det store forlatelse. Etter hvert ble Jubileumsår feiret hver 50. eller 25. år, for å kunne gi hver generasjon mulighet til å motta nådegavene fra et slikt år. I tillegg har det vært feiret flere ekstraordinær Jubileumsår (for eks. i 1933 – 19. århundre fra Jesu død, i 1983 ble det feiret 1950 år fra Jesu død og oppstandelse). Slik er det også det Jubileumsår som pave Frans har utropt, Barmhjertighetens år: 8 desember 2015 – 20 november 2016.

Betingelsene for å kunne motta det store forlatelse har også utviklet i løpet av historien. De første betingelsene (pave Bonifatius i 1300) var å besøke kirkene og gravene til apostlene Peter og Paulus, eller en av basilikaene viet til den erkeengelen Mikael, eller annet sanktuariet (Santiago, Assisi, Loreto). Faktisk, den hellige Frans av Assisi, hundre år før det første Jubileumsår, gjorde en pilegrimsreise i Roma, ved apostlenes graver, og bad pave Honorius III om en fullstendig avlat for sjelenes frelse.

Etter Det tridentinske konsil, ble det bestemt at de jubileums år skulle ha en mer åndelig og botferdighets preg, ved å fjerne etter hvert de materielle og mondene aspektene (for eks. betaling for avlat). Det var også mulig å gjøre pilegrimsreiser til nasjonale sanktuarier som fikk pavelige privilegier.

I Den katolske kirkes katekisme, nr. 1478 står det: Avlat oppnås gjennom Kirken som i kraft av den makt til å løse og binde som er blitt den overgitt av Kristus Jesus, griper inn til beste for en kristen og åpner for ham Kristi og de helliges fortjenesters skattkammer, slik at han kan få ettergitt fra all miskunns Far den timelige straff han har utestående for sine synders skyld. På denne måten vil ikke Kirken bare komme vedkommende kristne til hjelp, den vil også mane ham til fromme gjerninger, botsøvelser og nestekjærlighet.

Onsdag 10. februar
Askeonsdag
     kl. 18.00 Høymesse


Lørdag 13. februar
Undervisning i den katolske tro
1. kommunion

   kl. 10.00 Menighetssalen
   kl. 12.00 Messe i kirken


Søndag 14. februar
1. søndag i Fasten
   kl. 11.00 Høymesse -
   kl. 14.00 Messe på polsk


Lørdag 20. februar
Undervisning i den katolske tro
Konfirmasjon

   kl. 10.00 Menighetssalen
   kl. 12.00 Messe i kirken


Søndag 21. februar
2 søndag i Fasten
   kl. 11.00 Høymesse -
   kl. 14.00 Messe på polsk
   kl. 17.00 Messe på engelsk




Kommunion for syke

I år 2000 skrev msgr. Bruno Forte disse ord: Jubileum skal være en anledning til katekese, til å forme samvittighetene, til å kunne oppleve særlig det åndelige ved en pilegrimsreise. Det er ikke viktig å reise til Roma eller Jerusalem, men det er viktig å gjøre hjertets pilegrimsreise til Gud, historiens Herre, og til Jesus Kristus, menneskets Frelser.

Barmhjertighetens ansikt har flere fasetter i vårt liv, derfor foreslår pave Frans det sanne barmhjertighetsansikt, som er Jesus Kristus, vår himmelske Fars barmhjertighets bilde, Guds ansikt. Det skal snakkes og skrives mye om barmhjertighet dette året. La oss se nå på noen av barmhjertighetens aspekter, slik vi opplever i vårt normale liv.

Å være barmhjertig, menneskelig sett, er en følelse, en erfaring som består av medlidenhet, forståelse, tilgivelse, tålmodighet, hjelp i nød, godhet, medfølelse, utholdenhet, osv.

Hva gjør barmhjertigheten nødvendig i vårt daglige liv? I familien, ved arbeidsplassen, i samfunnet? Mangfoldet av mennesker, forskjeller i synspunkter, enhvers prioriteringer, manglende forståelse for hverandres prioriteringer eller felles prioriteringer, mangel på reell dialog for å finne en felles løsning, misforståelsen, menneskelige begrensninger, treghet, forakt, spott ..., og mange andre ting.

Barmhjertigheten er ingen teori, eller noe som kan settes i praksis kun muntlig, som erklæring, det krever deltakelse av (minst) to personer (grupper), en som gir (barmhjertigheten man gis som gave) og en annen som mottar, som drar nytte av den andres barmhjertighet. Barmhjertigheten er også ikke midlertidig, kortvarig. Den bør ikke være valgfritt, fordi den er en guddommelig nåde, en dyd som oppnås over tid, gjennom praksis, askese, særlig gjennom kjærlighet.

Kjærligheten er langmodig, den er velvillig, den kjenner ikke misunnelse; kjærligheten skryter ikke og brauter ikke; den går ikke usømmelig frem, søker ikke å fremme sitt eget; den blir ikke heftig og bitter, og gjemmer ikke på andres ondskap; den gleder seg aldri over urett, men gleder seg ved sannheten. Alt kan kjærligheten bære, og dens tro, dens håp og dens tålmod kjenner ingen grense (1Kor 13, 4-7).

En annen fruktbar aspekt av barmhjertigheten er at den er ikke bare enveis, noen bare gir og andre drar nytte av det, men rollene kan endre seg, i morgen kan jeg motta hva jeg har gitt til de andre i dag: Salige er de barmhjertige, for de skal selv finne miskunn (Matt 5, 7).

Vi trenger en forandring i vårt liv og Barmhjertighetens år er anledningen til det. Mange ganger tenker vi bare om de andres forandring, vi tenker bare på de andres feil, svakheter, synder …, selv om med en god intensjon tenker vi at andre ikke gjør det riktige mot oss eller mot de andre. På den tid kom Peter til Jesus og spurte: «Herre, hvor mange ganger er jeg forpliktet til å tilgi en bror som krenker meg? Like til syv ganger?» Jesus sier: «Til det svarer jeg: Ikke syv, men syvogsytti.» (Matt 18, 22)

Jeg bør gjøre en forandring i mitt liv. Hva trenger jeg for å kunne gjøre en forandring? Jeg trenger selv å erfare barmhjertigheten i mitt liv, endre min mentalitet (gresk: metanoia), tømme av min selviskhet for å kunne gi plass til Guds barmhjertighet!

Brødre, la Jesu Kristi sinnelag prege deres ferd (Fil 2, 5).

Gud velsigne dere med sine nådegaver!
p. Marcelin Rediu