top of page

Novene til Maria Immaculata

festen for

JOMFRU MARIAS UPLETTEDE UNNFANGELSE

(med tekstene til Saint Josemaria)

 30. november. Maria, full av nåde

 Hun er full av nåde, summen av all perfeksjon. Hun er vår mor. Med sin kraft for Gud vil hun gjennomføre det vi ber henne om. Som mor vil hun gi oss det. Som mor kjenner hun våre svakheter og forstår dem. Hun oppfordrer oss til å gjøre det gode. Hun unnskylder oss og legger til rette for reisen vår. Hun har alltid en løsning beredt for oss, selv når vi ikke ser noen vei ut av det. 

Nå tror kanskje noen av dere at hverdagen, det vanlige livsløpet, ikke er spesielt godt egnet til å dvele med hjertet på en så ren person som Vår Frue. I så fall vil jeg invitere deg til å tenke på noe. Hva streber vi alltid etter. I alle våre gjerninger og lyter, selv om vi ikke alltid gjør det helt bevisst. Når vi handler av kjærlighet til Gud og arbeider med rette intensjoner, søker vi det som er godt og rent. Det som bringer fred til samvittigheten og lykke til sjelen. Likevel gjør vi ofte feil. Ja, nettopp ved å innrømme disse feilene, er det ensbetydende med å oppdage med større klarhet at målet vårt er dette, en lykke som ikke er forgjengelig, men en dyp, fredelig, menneskelig og overnaturlig lykke.

Det er ett skapt vesen som i denne verden oppnådde denne lykken. Hun er Guds mesterverk, vår aller helligste mor Maria. Hun lever og beskytter oss. Hun er ved Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds side.

Når tiden er inne for morens renselse i henhold til Moseloven, må barnet føres til Jerusalem for å bli ført fram for Herren (Luk 2:22).

 

Denne gangen, min venn, vil du være den som bærer buret med turtelduene. Har du lagt merke til det? Hun – den ulastelige, underordner seg loven som om hun var uren. Dette forbildet vil lære deg å oppfylle Guds hellige lov, uavhengig av alle personlige ofre.

 

Bli renset! Du og jeg, vi trenger virkelig å bli renset! Vi trenger å gjøre bot, og utover boten er kjærlighet. Kjærlighet som som et brennende jern som brenner vekk rusten fra våre sjeler. Ild som med guddommelige flammer setter våre elendige hjerter i brann.

 

 La oss vende oss til henne – tota Pulchra „alt vakkert“. ! Et råd som jeg allerede ga for mange år siden til de som følte seg i vansker i sin daglige kamp for å være ydmyke, rene, oppriktige, glade og rause. Det virker som om alle syndene i livet ditt har reist seg truende mot deg. Ikke mist motet. Tvert imot, rop ut til din mor, Jomfru Maria, med troen og tilliten til som et barn. Hun vil fylle din sjel med fred.

 

BØNN 

Det er bare rett, hellige Mor, at du gir meg en gave og et tegn på din hengivenhet. Omvendelse og smerte for mine synder og smerte av kjærlighet. Hør meg, jomfru, mitt liv og mitt håp. Led meg ved din hånd. (tenuisti manum dexteram meam!). Hvis det er noe i meg som ikke behager Gud, min Far, så se til at jeg oppdager det og at vi sammen fjerner det.

1. desember: Mor til alle 

Marias guddommelige moderskap er kilden til renhet og den

forrang som hun er utstyrt med. I denne egenskapen ble hun

født uten arvesynd. Hun er full av nåde, alltid jomfru. Hun ble

tatt opp med kropp og sjel til himmelen. Hun er blitt kronet

som dronning over hele skapelsen, over englene og de hellige.

Bare Gud er større enn henne. "Siden den salige jomfru er Guds mor, besitter hun på en måte en uendelig verdighet på grunn av den uendelige godheten som Gud er." Du risikerer ikke å overdrive. Vi vil aldri fordype oss tilstrekkelig nok i dette uutsigelige mysteriet. Vi vil aldri kunne være takknemlige nok til vår mor for å ha gjort det mulig for oss å ha en så nær og kjent tilknytning til den hellige treenighet. 

Ingen har et mer menneskelig hjerte enn et hjerte fylt med overnaturlig ånd. Tenk på Jomfru Maria, full av nåde, datter av Gud Faderen, mor til Guds sønn. Brud av Gud av Den Hellige Ånd. I hennes hjerte er det rom for hele menneskeheten, uten forskjell eller spesiell behandling. Hver og en er hennes sønn, hennes datter. 

Johannes, disippelen Jesus elsket, tok imot Maria i sitt hjem og inn i sitt liv. Forfattere av åndelig litteratur har sett i disse ordene gjengitt i det hellige evangelium. Et kall til alle kristne om å ta imot Maria i deres liv på samme måte. På en måte er denne presiseringen nesten overflødig. Maria vil absolutt at vi skal påkalle henne. Vi kan henvende oss til henne med selvtillit. Vi kan påkalle hennes morskap og be henne om å være en mor for oss alle. Hun er en mor som ikke trenger å bli bedt iherdig til. Hun går foran våre bønner Hun kjenner våre behov og som raskt kommer oss til unnsetning. Hun viser i handling at hun stadig husker barna sine. Hver og en av oss kan finne tusen forskjellige grunner til å føle oss på en helt spesiell måte som et barn av Maria. Det ser vi på vårt eget liv. Vi ser hvordan Guds barmhjertighet åpenbares i det.

Fordi Maria er en mor, lærer vi ved å ære henne ved å være barn. Virkelig elske og uten begrensninger, være enkel, ikke komplisert som man blir ved å egoistisk når vi bare tenker på oss selv. Å være lykkelig, vel vitende om at ingenting kan ødelegge vårt håp. Begynnelsen på veien som fører deg til å bli helt gal av kjærlighet til Jesus, består i tillitsfullt å elske Maria. Jeg skrev for mange år siden i forordet til noen kommentarer til den hellige rosenkransen. Siden den gang har jeg mange ganger erfart sannheten i disse ordene. Jeg ønsker ikke å gi lange forklaringer for å forklare denne tanken. Snarere inviterer jeg deg til å ha den samme opplevelsen til å oppdage den selv ved å kjærlig tilbringe tid med Maria. Åpne ditt hjertet for henne. Betro henne med dine gleder og sorger. Be henne hjelpe deg med å bli kjent med og følge Jesus.

 

BØNN

Vår mor, vi takker deg for at du ber for oss foran Jesus. Uten deg hadde vi ikke kunnet gå til ham. Hvor sant det er at vi går fra og vender tilbake til Jesus gjennom Maria!

2. desember: Maria, bønnens elskerinne

Herren har absolutt latt deg oppdage mange andre sider ved den hellige jomfru sin trofaste måte å oppfylle Guds vilje. Alle er så sterke at de blir eksempler for oss å følge, hennes renhet, hennes ydmykhet, hennes sjels styrke og hennes trofasthet. Jeg vil gjerne snakke om et av disse aspektene som inkluderer alle de andre, fordi det er en forutsetning for fremgang på det åndelige planet, nemlig bønnelivet.

 

For å dra nytte av den nåden som vår mor tilbyr oss i dag, og for å adlyde hvert øyeblikk tilskyndelsene fra Den Hellige Ånd, vår sjels hyrde, må vi ha forpliktet oss til fellesskap med Gud. Vi kan ikke gjemme oss i anonymitet. Hvis det indre livet ikke er et personlig møte med Gud, eksisterer det rett og slett ikke. Det er ikke kristent å være overfladisk.

Å tillate tilfeldighet i vår asketiske handling er ensbetydende med å signere dødsattesten til en kontemplativ sjel. Gud søker oss en etter en, og vi må svare ham en etter en: Her er jeg, du kalte meg.

 

Vi vet alle at bønn er å snakke til Gud. Noen kan spørre: snakke om hva? Hva skal vi snakke om, om ting som ikke angår Gud? Eller om ting som fyller hverdagen vår? Om Jesu fødsel, om hans vandring i denne verden, om hans liv i det skjulte og om hans forkynnelse, om hans mirakler, hans forløsende lidelse, kors og oppstandelse. Og i nærvær av den treenige og én Gud og med den hellige jomfru Maria og med den hellige Josef. Han som jeg elsker og ærer så høyt som forsvarer at vi vil snakke om vårt daglige arbeid, om familien, om vennskap, om store prosjekter og små historier.

 

Gå tilbake til disse betraktningene i din bønn. Bruk dem som anledninger til å fortelle Jesus at du tilber ham, og du vil være kontemplativ midt i verden, midt i bråket fra gaten; overalt. Dette er den første leksjonen hvor vi lærer å tilbringe tid med Jesus Kristus. Maria er den beste læreren på denne leksjonen fordi jomfruen hele tiden opprettholdt denne holdningen fylt med tro og overnaturlig visjon i forhold til det som skjedde rundt henne. Alt dette bevarte hun i sitt hjerte. 

 

Vår mor har meditert lenge over hva de hellige kvinnene og mennene i Det gamle testamente som ventet på Frelseren hadde sagt, og over begivenhetene de hadde deltatt i. Hun har beundret det store antallet mirakler. Guds overstrømmende barmhjertighet mot sitt folk som så mange ganger har vist seg være utakknemlige. Mens hun betrakter himmelens stadig fornyende ømhet, strømmer kjærlighet fra hennes rene hjerte. Min sjel priser Herrens storhet, min ånd jubler over Gud, min frelser. Gud har vendt blikket mot sin ydmyke tjenerinne. Barna til denne gode moren, de første kristne, hadde lært av henne. Noe vi kan og bør lære av.

 

BØNN 

La oss i dag be den hellige Maria om å gjøre oss kontemplative. Hun kan lære oss å gjenkjenne Herren som stadig banker på døren i våre hjerter. La oss be til henne. Du vår mor, du har brakt Jesus ned på jorden, og han åpenbarer Guds, vår Fars kjærlighet for oss. Hjelp oss å gjenkjenne ham midt i hverdagens mas. Berør vår forståelse og vår vilje slik at vi er i stand til å lytte til Guds stemme og nådens impulser.

3. desember: Maria – en trosmodell

 

En troens elskerinne. Velsignet er hun som trodde. Vår Frues kusine Elizabeth hilser henne mens hun drar opp blant fjellene for å besøke henne. Den hellige Marias troshandling var fantastisk. Jeg er Herrens tjenerinne, må det skje med meg som du har sagt. I sin Sønns fødsel tenker hun på Guds storhet på jorden. Et kor av engler var til stede Hyrdene så vel som de mektige mennene i denne verden kom for å tilbe barnet. Men da måtte den hellige familie flykte til Egypt for å unnslippe Herodes sine onde hensikter. Så ble det 30 lange stille år slik livet ble levd i en liten landsby i gallilea. 

Herre, jeg tror. Jeg er oppdratt i din tro. Jeg har bestemt meg for å følge deg nøye. Gjentatte ganger gjennom hele mitt liv har jeg bedt om din nåde. Gjentatte ganger har jeg trodd det var umulig at du kunne utføre slike mirakler i barnas hjerter. Herre, jeg tror! Men hjelp meg til å tro mer og bedre!

Vi vender denne bønnen til den hellige Maria, Guds mor og vår mor, troens elskerinne. Salig er du som trodde for det Herren har sagt til deg skal gå i oppfyllelse.

 

Den hellige jomfru sa ikke bli ferdig. Hun satte i hvert øyeblikk denne faste og ugjenkallelige beslutningen ut i livet. Det bør vi også. Når vi blir ansporet av kjærlighet til Gud og opplever det han ønsker, bør vi strebe etter å være trofaste, lojale og å være det på en handlingsdyktig måte. Det er ikke alle som sier "Herre, Herre" til meg og som vil komme inn i himmelens rike. Bare de som gjør min himmelske Fars vilje.

 

Men legg merke til at selv om Gud ønsket å opphøye sin mor, ble Maria under sitt jordiske liv verken spart for lidelse, tretthet i arbeidet eller troens halvmørke. Kvinnen av folket som en dag utbrøt i en lovprisning av Jesus med ordene „velsignet er morslivet som bar deg, og velsignet er brystene som du ammet“ Da svarer Herren med ordene: Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det. Det var en lovprisning av hans mor, om å bli ferdig. Denne oppriktige, hengivne måte være det som ble oppfylt til dens ytterste konsekvens. Det uttrykte seg ikke i spektakulære gester, men i hverdagens skjulte og tause ofringer.

 

BØNN

Mor! Påkall henne med en høy, veldig høy stemme. Hun hører deg, hun ser at du kan være i fare, og hun – Vår Frue, din Mor – tilbyr deg, med sin Sønns nåde, trøsten i armene og ømheten i hennes kjærtegn. Da er du styrket til neste kamp.

 4. desember: Maria, kjærlighetens mor.

Jeg er mor til kjærligheten. Mor til frykt og kunnskap og det hellige håp. Dette minner Jomfru Maria oss om i dag. Det er en påminnelse for oss om å tilegne oss den kjærligheten. Leve et rent liv og ha et følsomt og lidenskapelig hjerte slik at vi lærer å være trofaste i Kirkens tjeneste. Dette er ikke en hvilken som helst kjærlighet. Dette er kjærligheten. Her er det ingen svik, ingen beregning og ingen glemsel. Det er en kjærlighet, for dens opprinnelse og mål er den tre ganger hellige Gud som er all skjønnhet, all godhet og all storhet.

Men det er også snakk om frykt. Jeg kan ikke forestille meg noen annen frykt enn frykten for å flykte bort fra kjærligheten. Vår Gud og vår Herre vil ikke at vi skal være ynkelige, redde eller lunkne i hengivenhet. Han vil at vi skal være dristige, modige og følsomme. Frykten som den hellige teksten minner oss om, minner om en annen klage i den hellige Skrift. Jeg søker den jeg elsker, men jeg finner ham ikke.

 

Dette kan skje hvis mennesket ikke har forstått hele dybden av hva det vil si å elske Gud. Da kan det skje at hjertet lar seg rive med av ting som ikke fører til Herren. Som et resultat mister vi ham av syne. Andre ganger kan det være Herren som gjemmer seg. Han vet selv hvorfor. Han oppmuntrer oss til å søke Ham med mer iver. Når vi finner Ham utbryter vi med glede, jeg tar tak i Ham og jeg vil ikke gi slipp. 

 

Johannes forble sterk ved korset i kraft av sin livslange og plettfrie renhet. De andre apostlene flyktet fra Golgata. Johannes ble hos Kristi mor.

Ikke glem at renhet gir deg en sterk og menneskelig karakter.

Hjertet vårt er skapt for å elske. Når du ikke gir den en ren, klar og edel gjenstand for kjærlighet, tar den hevn og drukner i elendighet. Sann kjærlighet til Gud, dermed også et rent liv, står like langt fra sensualitet som fra ufølsomhet Fra enhver form for sentimentalisme som fra likegyldighet eller et forherdet hjerte. 

 

Hvorfor forplikter du deg ikke til Gud en gang for alle, på ekte, nå!?

 

Maria, vår konges mor, dronningen av våre hjerter, tar seg av oss som bare hun kan. Du barmhjertighetens mor og nådens trone, vi ber deg hjelpe oss. Hjelp oss slik at vi i våre og våre nærmeste medmenneskers liv kan skrive kjærlighetens enkle poesi, vers for vers, kvasi fluvium pacis, som en elv av fred. For du er et hav av grenseløs barmhjertighet. Alle elver renner ut i havet, og havet er ikke fylt.

 

BØNN

Du kan trygt trygle Jomfruen i ditt hjertes ensomhet, uten lyd av ord; "Mor, mitt stakkars hjerte gjør så tåpelige opprør om du ikke beskytter meg.“ Hun vil hjelpe deg å holde det rent og gå veien som Gud har merket ut for deg.

5. desember: Hellige Maria, vårt håp. En elskerinne av håp.

Maria forkynner at alle familier skal prise henne velsignet. Menneskelig sett, hva var dette håpet basert på? Hvem var hun for datidens menn og kvinner? De store heltinnene i Det gamle testamente, Judith, Esther og Deborah oppnådde allerede menneskelig ære på jorden De ble hyllet av folket. Marias trone, som sønnens, er korset. Og det som gjør størst inntrykk på oss resten av livet, helt til hun blir tatt opp til himmelen med kropp og sjel, er hennes tause nærvær. St. Lukas, som kjente henne godt, forteller at hun var sammen med de første disiplene i bønn. Dermed avslutter hun sitt jordiske liv, hun som skulle prises av mennesker for evigheten.

Vår Frues håp er forskjellig fra vår utålmodighet. Ofte krever vi at Gud umiddelbart betaler tilbake det lille gode vi gjør. Vi klager så snart den minste vanskelighet dukker opp. Vi klarer ofte ikke å fortsette en innsats for å holde håpet i live. Det er fordi vi mangler tro. Salig er hun som trodde. Det Herren har sagt til henne, skal gå i oppfyllelse.

Vær håpefull! Dette er det store miraklet som skjer med kontemplative mennesker. Vi lever av tro, håp og kjærlighet. Håpet gjør oss mektige. Husker du hva Johannes sa? Jeg har skrevet til dere som er unge. Dere er sterke og Guds ord blir i dere og dere har overvunnet den onde. Gud oppfordrer oss for Kirkens og hele menneskehetens evige ungdom. Du kan gjøre alt menneskelig til noe guddommelig, akkurat som kong Midas gjorde alt han rørte ved til gull.

 

Glem det aldri, etter døden vil kjærligheten ta imot deg. I Guds kjærlighet vil du også møte alle dem du hadde en ren kjærlighet til på jorden. Herren har ønsket at vi skal bruke denne korte dagen av livet vårt til å arbeide som sin enbårne, gjøre godt. I mellomtiden bør vi være årvåkne og lytte til ropene som den hellige Ignatius av Antiokia hørte i sin sjel da øyeblikket for hans martyrdød nærmet seg, kom til Faderen, kom til din Far, som venter ivrig på deg.

 

BØNN 

La oss be til den hellige Maria, vårt håp (Spes nostra). Må hun tenne en hellig lengsel. En lengsel etter å bo alle sammen i Faderens hus. Ikke noe vil kunne bekymre oss hvis vi bestemmer oss for å forankre våre hjerter i en lengsel etter vårt sanne fedreland. Herren vil lede oss med sin nåde og føre båten med gunstig vind til vårt måls lyse kyster.

 6. desember: Maria, vår tilflukt og vår styrke

I korsofferets ydmykelse var imidlertid den hellige Maria til stede og hørte med sorg hvordan de som gikk forbi skjelte, ristet på hodet og sa; «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager, hjelp deg selv dersom du er Guds Sønn og kommer ned fra korset». Vår Frue lyttet til sin Sønns ord og forenet seg med hans smerte. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hva kunne hun gjøre? Sammensmelting med sønnens forløsende kjærlighet og ofring av den store smerten. Likt et slipt sverd som gjennomboret hennes rene hjerte som et offer til Faderen.

Jesus føler seg igjen trøstet av sin mors diskrete og kjærlige nærvær. Maria skriker ikke, hun løper ikke frem og tilbake. I sin lidelse reiser hun seg ved sønnens side. Det er da Jesus ser på henne og vender blikket mot Johannes. Jesus utbryter; „kvinne, der er sønnen din.“ Så sa han til disippelen; „der er din mor“. Johannes overlater Kristus alle mennesker til sin mor og spesielt til sine disipler, de som ville komme til å tro på ham.

Felix culpa, synger Kirken, velsignet skyld som fortjener en slik Frelser. Og vi kan også legge til velsignet skyld som fortjente at vi skulle ha den hellige Maria som vår mor. Vi er allerede trygge. Ingenting trengervi å bekymre oss for. Vår Frue som er kronet til dronning av himmel og jord, er den bedende allmakt for Gud. Jesus kan ikke nekte Maria noe, og det kan heller ikke vi som er barn av hans egen mor. 

Vi beundre kraften til Jomfru Maria. Ved foten av korset, i den dypeste menneskelige smerte. Det er ingen smerte som hennes, men den er full av styrke.

Be henne om slik styrke. Slik kan også vi stå ved korset.

Ikke la deg selv bli ranet i ditt apostolat. Du har ikke sviktet, akkurat som Kristus ikke sviktet på korset. Bare fortsett! Fortsett å gå mot strømmen under beskyttelse av Vår Frues moderlige og rene hjerte. "Sancta Maria, refugium nostrum et virtus!", du er min tilflukt og min styrke. Være rolig. Vær fredelig. Gud har svært få venner på jorden. Ønsker ikke å flykte fra denne verden. Ikke løpe fra vekten av dagene. Selv om de noen ganger føles veldig lange.

Husk at Gud vil at du skal være lykkelig. Hvis du selv gjør det som står i din makt, vil du være lykkelig, veldig glad selv om du aldri vil være uten et kors. Men korset er ikke lenger et stillas, det er tronen som Kristus hersker fra. Og ved hans side er hans mor som også er vår mor. Den hellige jomfru vil hjelpe deg med styrken du trenger for å følge resolutt i fotsporene til sin Sønn.

 

BØNN

Si, du min mor, hun er din mor fordi du tilhører henne av mange grunner. Må din kjærlighet binde meg til din Sønns kors. Ikke la meg mangle tro, mot og frimodighet til å oppfylle Jesu vilje!

7. desember: Maria, vårt forbilde i hverdagen

Vi må etterligne hennes naturlige og overnaturlige eleganse. Hun er et privilegert vesen i frelseshistorien. I Maria ble Ordet kjød og tok bolig i blant oss. Hun var et mildt vitne som forble skjult. Hun likte ikke å bli hyllet, for hun søkte ikke å bli hedret selv. Maria er tilstede ved mysteriene i sønnens barndom. Som normale mysterier, om man kan si det. Ved de store miraklene og hyllingene fra mengden trekker hun seg tilbake. I Jerusalem, når Kristus kom ridende på et ungt esel og blir hyllet som konge, er ikke Maria der. Men hun dukker opp igjen ved korset, når alle de andre flykter. Denne måten å handle på viser – hennes storhet, dybden og helligheten til hennes sjel.

For å være guddommelige, for å bli gjort guddommelige, må vi begynne med å være gode mennesker. Vi må leve livene våre som vanlige mennesker for Gud og hellige det som kan virke lite. Det var slik Maria levde. Hun som er full av nåde.

Hun er underlagt Guds velbehag. Hun står over englene. De hellige levde et vanlig liv. Maria er et skapt vesen som oss, med et hjerte som vårt, som kjenner lykke og glede, lidelse og tårer. Før Gabriel formidlet til henne Guds vilje, visste ikke Vår Frue at hun var blitt utvalgt av evigheten til å være mor til Messias. Hun anser seg selv som liten. Derfor erkjenner hun senere, med dyp ydmykhet, at Den Mektige har gjort store ting med henne. 

La oss ikke glemme at nesten alle dagene av Vår Frues liv på jorden ble brukt på en måte som i stor grad ligner dagliglivet til millioner av andre kvinner, kvinner som vier seg til å ta vare på familiene sine, oppdra barna sine, delta til sine oppgaver i hjemmet. Maria helliger de minste ting, som mange feilaktig anser som ubetydelige og ubrukelige, arbeidshverdagen, små uttrykk for oppmerksomhet overfor sine nærmeste, samtaler og besøk på grunn av slektskap eller vennskap. En velsignet hverdag som kan fylles med mye kjærlighet til Gud!

For det er nettopp dette som gir oss nøkkelen til å forstå Marias liv, hennes kjærlighet. En kjærlighet som presses til sine ytterste grenser. Hun glemmer seg selv fullstendig. Fornøyd med å være der Gud vil ha henne, hun gjør hengivent Guds vilje. Det er dette som gjør hennes minste gest aldri blir banal, men full av mening. Maria, vår mor, er for oss et eksempel som viser oss en vei å gå. Vi må prøve å være som henne i de konkrete omstendighetene som Gud har ønsket at vi skal leve i.

 

BØNN

Vi henvender oss til Jomfru Marias beskyttelse fordi vi kan være sikre på at hver og en av oss, i hans eller hennes situasjon (prest eller lekmann, enslig, gift eller enke) vil vinne en seier på denne jorden. Seieren ved å ha vært lojale overfor Herren, hvis vi er trofaste i den daglige oppfyllelsen av våre forpliktelser. Da når vi himmelen og vil sammen med Jomfru Maria glede oss alltid over å være Guds venner og i hans kjærlighet.

8. desember: Vår Frue - Apostlenes dronning

Vi kan ikke tilbringe tid med Maria som et av hennes barn og bare tenke på oss selv og våre egne problemer. Vi kan ikke omgås Jomfru Maria og dvele ved våre egne egoistiske problemer. Maria bringer oss til Jesus. Jesus er primogenitus in multis fratribus, førstefødt blant mange brødre. Å kjenne Jesus får oss dermed til å innse at vi ikke kan leve livene våre på noen annen måte enn selv å stå i tjeneste for våre medmennesker. En kristen kan ikke dvele ved sine egne problemer, fordi vi må leve med den universelle Kirken og tenke på frelsen til alle mennesker.

 

I denne ånden vil våre bønner, selv om de begynner med betraktninger av tilsynelatende personlige emner og ønsker, alltid til slutt føre til det beste for vår neste. Dersom vi langs vår reise holder den hellige jomfru`s hånd, vil hun få oss til å føle oss som brødre for alle mennesker. Vi er alle barn av den Gud hvis datter, brud og mor hun er.

Vær tøff. Du kan stole på Marias hjelp. Hun som er Regina apostolorum, apostlenes dronning. Vår Frue vet hvordan hun skal gjøre sine barn oppmerksomme på deres respektive plikter, uten at hun dermed slutter å være mor. Den som nærmer seg Maria og observerer hennes liv, vil alltid oppleve den store velsignelsen ved å bli ført av henne til korset for å se Guds Sønns eksempel, ansikt til ansikt. I dette møtet, som er avgjørende for kristenlivet, taler hun vår sak slik at den yngre broren – du og jeg – endelig kan forsones med Faderens førstefødte Sønn. 

Mange omvendelser, mange beslutninger om å vie sitt liv til tjeneste for Gud, har blitt innledet av et møte med Maria. Vår Frue har fostret vår vilje til å søke. Hun har moderlig vekket uroen i vår sjel. Hun har fått oss til å lengte etter en forandring, et nytt liv. Så gjør hun det Gud forteller deg. Det har blitt til kjærlig hengivenhet, til et kristent kall som har opplyst hele livet vårt siden den gang.

 

BØNN

Maria, Jesu mor som næret ham, oppdro ham, fulgte ham under hans jordiske reise. Nå er hun ved hans side i himmelen. Hun vil hjelpe oss å gjenkjenne Jesus som går forbi, som åpenbarer seg for oss i våre medmenneskers behov. 

Sancta Maria, spes nostra, ancilla Domini, sedes sapientiæ, ora por nobis!, Hellige Maria, vårt håp, Herrens tjenerinne, visdommens sete, be for oss!

 

Oversettelse fra svensk til norsk

Aage O. Volden

bottom of page